Jeg er fra landet

Tror det er derfor jeg reddet en mark fra den sikre inntørkingsdød på trappa i dag.

Jeg synes hogstfelt er vakre. Og forstår hvorfor man meier ned så mange tre på en gang. Synes ikke det gjør noe at hogstmaskinen lager dype spor, de er ikke uutslettelige. Naturen fikser seg selv. Jeg ser at rådyret er søtt idet pappa sikter på det, og det gjør meg ikke noe.

Bymarka er langt fra det samme som den ordentlige skogen. I skogen treffer man ikke mennesker. Det er heller ikke en bred grusvei (som jeg en gang hørte noen kalle sti) til å spasere pent på.

Helt sykt, jeg vet. Men så er det nå en gang der jeg kommer fra. Skogen. Landet. Stedet med en hage på 1800 mål. Gleder meg til å tilbringe alt for mange lange dager der i sommer.