9. september

Allerede.

Skarpheten i lurften er gjennomtrengende, jeg angrer på at jeg ikke tok på meg jakke. Glemmer alltid å ta på jakke sånn i begynnelsen. På samme måte som jeg glemmer å legge merke til at det blir høst.

Høst.

Den snodige følelsen av å ha gått glipp av noe. Sommeren som blir vinter uten at blikket har blitt løftet høyt nok til å legge merke til bare greiner og lyseblå himmel.

Jeg må slutte å bli overrasket over hvor fort tiden går.