In-flu-en-sa

Min kjære Gustav har fått influensa. Følgelig kommer innlegget om hvordan det er for meg.

Nettene går, med snørrpapir som fyker rundt ørene mine og intens snufsing fra ham ved siden av meg. Søvn blir det lite av. Når feberen er oppe i 40 grader sniker han seg inntil meg fordi han fryser.

	*Snuuufs* kommer det fra sofaen (hvor dagene tilbringes), tett etterfulgt av et *ååh* og *mhfh*. Jeg velger å se på det som kjærkomne livstegn. Av og til spør jeg selvfølgelig om han trenger noe, og det gjør han jo. Varm saft (med kanel, men ikke alltid!), sjokolade, mat, pute, pledd, mobil, vann, juice, tøfler..
Av redsel for å pådra meg det samme har jeg vært så snill som mulig med ham disse dagene. Eller nei. Ikke bare av redsel. Det kommer nok også av at han er den beste i verden, og så absolutt er verd å tåle litt snørr og feber for.