Digger dere!

Nå er det offisielt. Fra og med julaften 2006 bor ikke jeg lenger sammen med verdens mest fantastiske venninner. I følge Lise er jeg til og med hjemløs frem til 29. desember

Her vil jeg nå vie litt plass til de menneskene jeg har vært så heldig å få dele leilighet med de siste fem månendene. Som jeg har blitt utrolig godt kjent med, og som har tatt meg med storm

Jeg og Hege ble kjent når vi havnet i samme faddergruppe en gang for “lenge” siden. Vi har delt seng, øl, veske, sinne, vi har mistet hverandre på et utested, vi har vært på Robbie Williams-konsert, vi har hatt det utrolig gøy. Du er en sånn person jeg alltid vet hvor jeg har, og det er så bra! Mens vi har bodd sammen har jeg mer enn en gang lurt på hvordan det er mulig å dra ut en kveld, for deretter å gå på lesesalen tidlig dagen etter, for så å dra rett på jobb. Lær meg, vær så snill!

I sommer bodde jeg hos Lise når vi var på Norwegian Wood. Egentlig så kjente vi hverandre ikke noe særlig før den tid, men det går fort når man ligger to stk på samme rom og egentlig ikke er trøtte. Og sånn har det vært etter det, for det er så lett å snakke med deg. Noen ganger tror jeg du ser hva jeg tenker… Og jeg og Lise, vi kan Pinky-sangen!!

Caroline kjente jeg egentlig ikke før vi flyttet sammen i høst. Akkurat det har vi alle fall fått gjort noe med. Hun må være en av de mest forståelsesfulle personene jeg har møtt, en av dem som uansett får ut av meg hva som er galt. Man må bare åpne seg for denne fanatastiske jenta. Noen har valgt riktig studie..

Jeg flytter visst fra dere nå. Og det er så trist! Men dere vet hvor mye jeg har tenkt på dette, og at jeg ikke ville gjort det om jeg ikke var sikker. Mest av alt er det et faktum at jeg kommer til å savne dere enormt mye. Merker det allerede nå, som jeg er alene i leiligheten vår. Som jeg snart ikke bor i lenger.

Utrolig glad i dere, jentene mine!! Vit at jeg alltid vil være der for dere.

Flyttings II

Sekk: 17 kg

Øøh…

Ingen kommentar.

Sotsialistitsjeskikh

Hva er dette som så truende ruver på toppen av bakken? Dette syn, som jeg går i møte så alt for mange morgener?

Jeg lurer til tider på om jeg har havnet midt i Sovjetunionens storhetstid. Forventer nesten å finne en statue av Stalin rundt neste hjørne, flagg med hammer og sigd, for ikke å glemme russere med skinnluer.

I morgen er siste dagen jeg behøver å tilbringe timer i en av disse røde mursteinsblokkene. Lesesalen på Blindern har sett meg for siste gang, det føles riktig må jeg si.

Norges største universitet bærer virkelig preg av det som også preget Sovjet. Murstein. Kommunistblokker. Industrialisering, kollektivisering og kanskje til og med utrensking. Dessuten lurer det litt revolusjon i hjørnene.

(håper ikke dette kvalifiserer til forgiftning)