“Tror det er slik at enkelte ikke vasker hendene når de har vært på do med mindre det er andre i rommet til å se det,” sier samboeren til meg på MSN.
Kommentaren ligger langt unna det egentlige samtaleemnet, men passer godt. Jeg mistenker nemlig at dette er grunnlaget for stor oppslutning rundt diverse RIP- og vi-som-føler-med-grupper på Fjesboka.
Men bryr du deg etter at du har logget av?
Tror det er derfor jeg reddet en mark fra den sikre inntørkingsdød på trappa i dag.
Jeg synes hogstfelt er vakre. Og forstår hvorfor man meier ned så mange tre på en gang. Synes ikke det gjør noe at hogstmaskinen lager dype spor, de er ikke uutslettelige. Naturen fikser seg selv. Jeg ser at rådyret er søtt idet pappa sikter på det, og det gjør meg ikke noe.
Bymarka er langt fra det samme som den ordentlige skogen. I skogen treffer man ikke mennesker. Det er heller ikke en bred grusvei (som jeg en gang hørte noen kalle sti) til å spasere pent på.
Helt sykt, jeg vet. Men så er det nå en gang der jeg kommer fra. Skogen. Landet. Stedet med en hage på 1800 mål. Gleder meg til å tilbringe alt for mange lange dager der i sommer.
(Statsvitenskapsautisme 2)
“Hva tenker du på?” spør samboeren. Det er halvmørkt i rommet og slik jeg forstod så var vel egentlig alt som skulle sies den dagen sagt.
“Vil du virkelig vite det?” Sier jeg og merker jeg nesten rødmer for meg selv.
“Jah, kom igjen, si det da!”
Jeg nøler. Kjenner litt på at dette føles som en tilståelse.
“Sii det”
“Øhm, jaok.”
“Jeg tenkte på den rødgrønne koalisjonsregjeringen og om et samarbeid for Ap og Sp er aktuelt om Sv ikke lenger tåler regjeringsposisjonen.”
Her i huset kommer det ihvertfall ut. Rått og usminket.
Jeg så deg tilfeldigvis her i byen i dag. Du hadde et par ski under armen og en stor bag på ryggen. Du var ikledd en slags deminkjole, sorte strømper, og sneakers med stripete ullsokker oppi.
Kjole og sekk er dårlig kombinasjon for den ubevisste.
Jeg forsøkte å fortelle deg at kjolen din hangt fast i bagen din, noe som resulterte i full visning av rumpe/fu/bakende/kall det hva du vil. Du holdt desverre et enormt tempo og hørte meg ikke.
Sorry, jeg prøvde i alle fall.
(Og nå lurer jeg på: er det dårlig eller fint gjort å si ifra om sånt?)
På vei hjem fra jobb i dag tidlig stoppet jeg opp her for å se på en stor kran. Kan jeg skylde på sommeren jeg var skikkelig industriarbeider på Falconbridge?
“Det første bud: det finnes ingen guder utenom Herren Gud.” Jeg var ca syv år, koret het Korissimo og vi sang så fint, så. Jeg tror jeg var utkledd som en kanin.
På grunn av den sangen kan jeg de ti bud. Som med så mange andre kristne greier; fadervår, trosbekjennelsen, diverse bibelvers. Barnelæren skal virkelig ikke undervurderes. Jeg lærte også at man kommer til helvete, lærer man det tør man egentlig ikke annet enn å tro.
For å sitere broren min: “Jeg er ganske lei av Gud og Jesus og de.” Jeg er også lei av å bli belært om hva som er den riktige vei, synd og sang. Ikke minst er jeg lei av det jeg desverre synes er de kristnes tydeligste karakteristika: dobbeltmoralen.
I følge Bibeltilhengernes enkle budskap kommer jeg til helvete, jeg er jo ikke kristen. Alt håp er ute, jeg tror jo ikke på noe! Hvorfor skal Bibelens Gud ha rett til å dømme meg, som har tatt et bevisst valg om hva jeg tror på og hva jeg ikke aksepterer? Hvorfor skal det være så sort/hvitt? Hva skjedde med nestekjærligheten? Det er vel best å droppe den frem til man har skremt flest mulig inn i kirkens rekker.
Jeg kan ikke tro på en Gud som har misjonærer i sine rekker, som gjennom historien har latt så mye ondskap finne sted i hans navn, hvis tilhengere dømmer sine medmennesker over en lav terskel, og som ikke har rom for alle.
Jesus dømte ikke den homofile, tyven, eller hora. Han dømte de rike og mektige, de som ikke tenkte på andre enn seg selv. I dag gjør kirken omvendt. Kan dere forsvare det?
Det blir for enkelt å si at kristendommen er rettferdig fordi alle har anledning til å bli kristne. For om du skal bli det, krever det enten at du er jævlig tøff og takler konservative dommere, eller at du gir opp noe av det du tror på og er.
_______
Jeg vet jeg generaliserer her. Med “de kristne” regner jeg hovedsakelige konservative krefter, de som tror de har rett til å dømme, de som tror de vet best. En alt for stor andel, med andre ord.
Slitsom tid for mr. President og Condi, de må nemlig holde kontakt med alle sine allierte.
Pressekonferanse gjennomført av USAs kjære Bush, som blant annet dreide seg om National Intelligence Estimate som sier at Iran har stanset sitt atomprogram. Det er ikke særlig gode nyheter for en som ser viktigheten av å ha litt kontroll over ressursene hans land er avhengig av.
Men hva har så presidenten å si om rapportens innhold?
Here’s what we know. We know that they’re still trying to learn how to enrich uranium. We know that enriching uranium is an important step in a country who wants to develop a weapon. We know they had a program. We know the program is halted.
Om det beste diplomati:
You know, the NIE also said that such pressure was effective, and that’s what our government has been explaining to other partners in keeping the international pressure on Iran. The best diplomacy, effective diplomacy, is one of which all options are on the table.
Det hadde vært veldig enkelt om man kunne vært sin egen definisjonsmakt.
Og så kommer min favorittbit. Et spørsmål til presidenten lyder som følger:
Q Mr. President, thank you. Just to follow, I understand what you’re saying about when you were informed about the NIE. Are you saying at no point while the rhetoric was escalating, as “World War III” was making it into conversation, at no point nobody from your intelligence team or your administration was saying, maybe you want to back it down a little bit?
Og hvilket annet svar kan man forvente enn dette.
No, nobody ever told me that. Having said — having laid that out, I still feel strongly that Iran is a danger. Nothing has changed in this NIE that says, okay, why don’t we just stop worrying about it. Quite the contrary. I think the NIE makes it clear that Iran needs to be taken seriously as a threat to peace. My opinion hasn’t changed.
Ojojoj.
“-Ikke forby dyresex, vi fanger, torturerer, dreper og spiser dem, tross alt.”
Overskriften er henter fra Dagbladet. Den øyeblikkelige følelsen av at dette kunne ikke være andre enn en viss sexfiksert forfatter, selvutnevnt feminist, det største som har skjedd for norske feminister dette årtusenet, viste seg å være korrekt.
Mads Larsen, selvfølgelig.
Fofatternes svar på Carl I. Hagen.
Hagen mener aldri akkurat det samme som “alle andre”, han er en håpløs populist, en kverulant. Han tar på seg oppgaven med å kommentere samtlige politiske saker, spesielt de aktuelle. De som noen få er veldig opptatte av, og selvsagt dermed kommer til å huske ved neste valg. Dette vet Hagen godt.
Mads Larsen er også en sånn, en som tar på seg oppgaven med å mene “det andre”. Mene om aktuelle saker, da helst bare dem som handler om sex. Om emner som provoserer. Som Hagen, så Larsen. Ikke i valg av saksområde, men i taktikk.
Om forbud mot dyresex mener jeg ikke særlig mye enda. Jeg bare merker meg hvordan hr. Larsen kommer hoppende hver gang det dreier seg om “sånne ting”.
Det er klart, det gir dem jo all den oppmerksomhet de trenger.
Stemmesanking. Boksalg.
Jeg låner, derfor er jeg.
Fant hos Mildrid. Som vanlig.
* Ta tak i nærmeste bok
* Åpne den på side 123, se på femte setning.
* Skriv inn de neste tre setningene i en kommentar, og husk forfatter og tittel.
Jippi, tenkte jeg. Masse bøker i bokkhyllen ved siden av sofaen. Og på bordet. Men før jeg rekker å ta tak i den jeg tror ligger nærmest, kommer el samboer og sier “hehe, da skriver du vel om Experimentation in software engineering?” “Nei?” sier jeg. “Joh, det er så absolutt den som ligger nærmest deg”, får jeg selvsagt tilbake. “Jamen, Lenin, da..?”
Ikke sjans. Det var visst den derre softwareboka. Av Claes Wohlin et al, om noen skulle lure på det. Sånn går det visst når phd-studenten inntar leiligheten.
Særs interessant utdrag ble det også. Jeg har liksom alltid lurt litt på hvordan Basili og Selby definerer et tidlig eksperiment.
“A question that has been debated for many years is the effiency of coed inspection versus other means for defect detection. Many arguments are raised for or against the use of inspections. To base the discussion on empirical evidence, Basili and Selby defined an early experiment to investigate three different techniques (…).”
Tror ikke jeg skal gå nærmere inn på de forskjellige teknikkene. Sett fra den positive side, nå kan jeg mer enn noensinne om fagområdet til min kjære.
Hvorfor er noen redde for å tilegne seg mer kunnskap enn det som kreves for å nå et absolutt minimum?
Min begeistring for dem som krangler på hva som står på pensumplan, hvilke oppgaver som skal gjøres, hva som “står i boken”, den er ikkeeksisterende.
Jeg blir flau på sånne menneskers vegne.
____
Sånn. Det var god å få det ut.
